ll og c'(ce) brukes som subjekt i en del faste uttrykk.
Il y a = «det er» i betydningen «det finnes». Il y a brukes på fransk for å si hvor noe eller noen befinner seg. Det brukes alltid ved mengdeuttrykk, og ofte sammen med tall.
Il y a trop de voitures dans les rues. Det er for mange biler i gatene.
Il y a trois dames dans la voiture. Det er tre damer i bilen.
Il n'y a pas beaucoup de filles dans ma classe. Det er ikke mange jenter i klassen min.
C'est = «det er». C'est brukes for å beskrive hva noe eller noen er.
C'est une fille. C'est Christine. Det er ei jente. Det er Christine.
C'est ma mère. Det er moren min.
Ce n'est pas mon livre. Det er ikke boka mi.
På fransk setter man ubestemt artikkel foran substantivet, akkurat som på norsk.
|
Hankjønn |
Hunkjønn |
Entall |
un |
une |
Flertall |
des |
un, une og des brukes når du nevner en ting / flere ting eller en person / flere personer du ikke har snakket om tidligere, eller som ikke er kjent fra før.
I ubestemt form flertall står det alltid des foran substantivet. På norsk har vi ingen artikkel foran ubestemte substantiv i flertall.
un homme - en mann
un livre - en bok
une dame - en dame
une ville - en by
des hommes - menn
des dames - damer
Intetkjønn (et) finnes ikke på fransk.
un arbre - et tre
un/une enfant - et barn
une table - et bord
une maison - et hus
På fransk brukes bestemt artikkel foran substantivet.
|
Hankjønn |
Hunkjønn |
Entall |
le/l' |
la/l' |
Flertall |
les |
le, la, l', les brukes når du nevner en ting / flere ting eller en person / flere personer du har snakket om tidligere, som er kjent fra før, eller når det bare finnes én ting av den typen: sola, jorda.
På fransk setter du en artikkel foran substantivet for å vise at det er bestemt form. På norsk legger vi endelse til substantivet for å vise det samme.
le chien - hunden
la dame - damen
les garçons - guttene
les filles - jentene
le soleil - sola
la terre - jorda
Husk at du bruker l' i entall foran ord som begynner med vokal og de fleste ord som begynner med h foran en vokal. Denne h-en kaller vi vokal-h i denne boka. En del ord, bl.a. lånord fra andre språk, og som begynner med en h, får le/la fordi h her regnes som en vanlig konsonant. Denne h-en kaller vi konsonant-h i denne boka.
l'école - skolen
l'hôtel - hotellet
le hamburger - hamburgeren
le hamster - hamsteren
Fellesnavnene har to kjønn på fransk.
Hankjønn
un quartier - en bydel
le quartier - bydelen
Hunkjønn
une mobylette - en moped
la mobylette - mopeden
Biologisk kjønn samsvarer som regel med grammatisk kjønn på et substantiv.
un garçon - en gutt
une fille - ei jente
le garçon - gutten
la fille - jenta
Når du skal finne ut hvilket kjønn et substantiv har, er det best å sjekke i ordboka eller gloselista bakerst i boka. Etter substantivet står det m eller f.
m - masculin/hankjønn
f - féminin/hunkjønn
De fleste substantiv får s i flertall.
des quartiers - bydeler
les quartiers - bydelene
des mobylettes - mopeder
les mobylettes - mopedene
Noen substantiv får uregelmessig flertall med x, eller de forandrer endelse i flertall.
le gâteau - kaka / les gâteaux - kakene |
l'animal - dyret / les animaux - dyrene |
le château - slottet / les châteaux - slottene |
le cheval - hesten / les chevaux - hestene |
le bateau - båten / les bateaux - båtene |
le journal - avisen / les journaux - avisene |
I dette tilfellet bøyes det foranstilte eiendomspronomenet i kjønn og tall:
mademoiselle - frøken |
mesdemoiselles - frøkener |
madame - frue |
mesdames - fruer |
monsieur - herr |
messieurs - herrer |
Noen substantiv finnes bare i flertall. I ordboka og gloselista står det da m pl eller f pl bak disse substantivene.
pl/fl - pluriel/flertall
J'adore les vacances. Jeg elsker ferie.
Legg merke til at substantivet penger, som er flertall på norsk, er entall på fransk.
Je n'ai pas d'argent. Jeg har ikke penger.
Det finnes mange sammensatte substantiv på norsk. På fransk lager du slike substantiv på en annen måte enn på norsk. Du bruker ofte de/d´, og setter ordene i sammensetningen i omvendt rekkefølge av norsk.
Europamester → champion d'Europe
familiefar → père de famille
CD-samling → collection de CDs
Navn på personer og byer
Navn på personer og byer har ingen artikkel foran. Det er som på norsk.
Paul
Hélène
Ledoux
Marseille
Paris
Elle s'appelle Hélène. Hun heter Hélène.
J'aime Paris. Jeg liker Paris.
Familien Durand blir les Durand eller la famille Durand på fransk.
Noen byer har bestemt artikkel i navnet.
La Rochelle
Le Havre
Jean habite à La Rochelle. Jean bor i La Rochelle.
J'habite au Havre. Jeg bor i Le Havre.
Elver og fjell har bestemt artikkel foran navnet. På norsk er også elver og fjell som oftest i bestemt form.
La Seine - Seinen
Les Alpes - Alpene
På fransk brukes som oftest bestemt artikkel foran land. De fleste land er hunkjønn, og de fleste av hunkjønnslandene ender på e. De fleste hankjønnslandene ender på en annen bokstav enn e.
la France - Frankrike
la Norvège - Norge
la Belgique - Belgia
le Danemark - Danmark
le Portugal - Portugal
le Mexique - Mexico
Land som begynner med en vokal, får l'.
l'Algérie - Algerie
l'Angleterre - England
l'Espagne - Spania
Noen få land er flertall.
les États-Unis - USA
les Pays-Bas - Nederland
les Philippines - Filippinene
Noen få land får ingen artikkel, bl.a.
Israël - Israel
Monaco - Monaco
Cuba - Cuba
Singapour - Singapore
Hong Kong - Hongkong
På fransk setter du bestemt artikkel foran navn på landsdeler og verdensdeler. På norsk brukes bare navnet uten artikkel.
la Bretagne - Bretagne
le Languedoc - Languedoc
la Floride - Florida
l'Europe - Europa
Le Hordaland / le comté de Hordaland - Hordaland
0 - zéro
1 - un
2 - deux
3 - trois
4 - quatre
5 - cinq
6 - six
7 - sept
8 - huit
9 - neuf
10 - dix
11 - onze
12 - douze
13 - treize
14 - quatorze
15 - quinze
16 - seize
17 - dix-sept
18 - dix-huit
19 - dix-neuf
20 - vingt
Et subjekt er den som utfører en handling, eller som verbet bøyes etter. Et personlig pronomen brukes som oftest for å erstatte et substantiv.
Subjektsformer |
||
1. person entall |
je/j' |
jeg |
2. person entall |
tu |
du |
|
il |
han/den/det |
3. person entall |
elle |
hun/den/det |
|
on |
man |
|
ça |
det |
1. person flertall |
nous |
vi |
2. person flertall |
vous |
dere |
3. person flertall |
ils |
de (hankjønn) |
|
elles |
de (hunkjønn) |
Foran en vokal eller en vokal-h forkortes je til j'.
J'ai un chat. Jeg har en katt.
J'habite à Paris. Jeg bor i Paris.
På fransk brukes il, elle, ils og elles om både personer og ting.
Paul est français. → Il est français. Paul er fransk. → Han er fransk.
Nadine est française.→ Elle est française. Nadine er fransk.→ Hun er fransk.
Le prof est sympa.→ Il est sympa. Læreren er hyggelig.→ Han er hyggelig.
La fille est cool.→ Elle est cool. Jenta er kul.→ Hun er kul.
Rachid et Karim sont ici.→ Ils sont ici. Rachid og Karim er her.→ De er her.
Marie et Alexandra sont à Marseille.→ Elles sont à Marseille.
Marie og Alexandra er i Marseille.→ De er i Marseille.
Le livre est sur la table.→ Il est sur la table. Boka er på bordet.→ Den er på bordet.
La table est rouge.→ Elle est rouge. Bordet er rødt.→ Det er rødt.
Le livre et le CD sont sur la table.→ Ils sont sur la table.
Boka og cd-en er på bordet.→ De er på bordet.
La table et la chaise sont dans la cuisine. → Elles sont dans la cuisine.
Bordet og stolen er på kjøkkenet. → De er på kjøkkenet.
I motsetning til på norsk skilles det mellom ils (hankjønn) og elles (hunkjønn) i flertall på fransk.
Les garçons sont à l'école.→ Ils sont à l'école. Guttene er på skolen.→ De er på skolen.
Les filles sont à l'école.→ Elles sont à l'école. Jentene er på skolen.→ De er på skolen.
Les livres sont ici.→ Ils sont ici. Bøkene er her.→ De er her.
Les tables sont rouges.→ Elles sont rouges. Bordene er røde.→ De er røde.
Hvis det er både menn og kvinner, brukes hankjønnspronomen. Dette gjelder også for ting.
Les garçons et les filles sont à l'école.→ Ils sont à l'école.
Guttene og jentene er på skolen.→ De er på skolen.
Les tables et les livres sont ici.→ Ils sont ici. Bordene og bøkene er her. → De er her.
Vous - du
Vanligvis er vous flertall og betyr «dere», men vous brukes også når du henvender deg til en person du ikke kjenner, eller ikke kjenner veldig godt. Vous er derfor like vanlig som du på norsk, og du oversetter vous med du.
Vous êtes Madame Brunet ? Er du fru Brunet?
Vous avez des enfants ? Har du barn?
On - vi/man
På fransk brukes veldig ofte on for å si vi i stedet for nous. Dette brukes særlig muntlig. Når du bruker on, bøyes verbet som ved il/elle. On betyr egentlig man/en.
On travaille un peu. Vi jobber litt.
On a rendez-vous. Vi har en avtale.
On mange beaucoup de fromage en France. Man spiser mye ost i Frankrike.
Ça/ce/c' - det
Det kan sies på flere måter, avhengig av sammenhengen.
Ça er forkortelse for cela, og ce er forkortelse for ceci. Ce forkortes til c' når det står foran en vokal. Det heter derfor c'est, men det heter ce n'est pas.
J'aime ça ! Jeg liker det!
Ce sont mes amis. Det er vennene mine.
Et avec ceci ? Skal det være noe mer?
C'est bon ! Det er godt!
Ce n'est pas bon ! Det er ikke godt!
ll og c'(ce) brukes som subjekt i en del faste uttrykk.
Il y a = «det er» i betydningen «det finnes». Il y a brukes på fransk for å si hvor noe eller noen befinner seg. Det brukes alltid ved mengdeuttrykk, og ofte sammen med tall.
Il y a trop de voitures dans les rues. Det er formange biler i gatene.
Il y a trois dames dans la voiture. Det er tre damer i bilen.
Il n'y a pas beaucoup de filles dans ma classe. Det er ikke mange jenter i klassen min.
C'est = «det er». C'est brukes for å beskrive hva noe eller noen er.
C'est une fille. C'est Christine. Det er ei jente. Det er Christine.
C'est ma mère. Det er moren min.
Ce n'est pas mon livre. Det er ikke boka mi.
C'est brukes også sammen med et adjektiv for å uttrykke hva man synes om noe. Da bøyes ikke adjektivet.
C'est génial. Det er fantastisk.
C'est nul. Det er elendig.
Ce n'est pas vrai ! Det er ikke sant!
Når du kan si «det finnes» i stedet for «det er» på norsk, brukes il y a på fransk. Det samme prinsippet finner du også på engelsk med forskjellen mellom there is = il y a og it is / this is = c'est.
Væruttrykk med il
På fransk brukes ofte il fait for å si noe om været.
Il fait |
beau |
mauvais |
chaud |
froid |
7 degrés |
soleil |
du vent |
|
|
||||||
Det er |
fint vær |
dårlig vær |
varmt |
kaldt |
7 grader |
sol |
Det blåser. |
Il pleut. |
Il neige. |
Il y a des nuages. |
Det regner. |
Det snør. |
Det er skyet. |
Personlige pronomen - trykksterk form |
||
1. person entall |
moi |
jeg/meg |
2. person entall |
toi |
du/deg |
3. person entall hankjønn |
lui |
han/ham |
3. person entall hunkjønn |
elle |
hun/henne |
1. person flertall |
nous |
vi/oss |
2. person flertall |
vous |
dere |
3. person flertall hankjønn |
eux |
dem/de |
3. person flertall hunkjønn |
elles |
dem/de |
De trykksterke formene av personlige pronomen brukes når:
1) subjektet står alene.
Qui aime le tennis ? Moi. Hvem liker tennis? Jeg.
2) etter c'est.
Qui a mangé le gâteau ? C'est moi. Hvem har spist kaka? Det er meg.
3) etter en preposisjon.
Où on va manger, chez toi ou chez moi ? Hvor skal vi spise, hos deg eller hos meg?
4) når du skal understreke hvem det er snakk om. (Foran og etter komma og bindeordet og.)
Moi, j'aime le tennis. Et toi ? Jeg, jeg liker tennis. Og du?
avoir - å ha
Présent |
Futur avec aller |
Passé composé |
Impératif |
j'ai |
je vais avoir |
j'ai eu |
|
tu as |
tu vas avoir |
tu as eu |
aie |
il/elle/on/ça a |
il/elle/on/ça va avoir |
il/elle/on/ça a eu |
|
nous avons |
nous allons avoir |
nous avons eu |
ayons |
vous avez |
vous allez avoir |
vous avez eu |
ayez |
ils/elles ont |
ils/elles vont avoir |
ils/elles ont eu |
|
être - å være
Présent |
Futur avec aller |
Passé composé |
Impératif |
je suis |
je vais être |
j'ai été |
|
tu es |
tu vas être |
tu as été |
sois |
il/elle/on/c'est |
il/elle/on/ça va être |
il/elle/on/ça a été |
|
nous sommes |
nous allons être |
nous avons été |
soyons |
vous êtes |
vous allez être |
vous avez été |
soyez |
ils/elles sont |
ils/elles vont être |
ils/elles ont été |
|