ir-verbene er en ganske stor verbgruppe. De kalles ir-verbene fordi de ender på ir i infinitiv. For å lage presens av ir-verbene må du først ta vekk ir og deretter sette til riktig endelse. Hver person har sin egen endelse. Legg likevel merke til at det finnes ganske mange verb som ender på ir i infinitiv, som ikke tilhører denne gruppen. Noen av dem finner du i den alfabetiske verblista. Hver gang du ser et nytt verb som ender på iri infinitiv, må du sjekke om det bøyes som finir.
finir (å slutte, å bli ferdig med) à fin + ir |
||
je |
finis |
jeg slutter |
tu |
finis |
du slutter |
il/elle/on/ça |
finit |
han/hun/man/det slutter |
nous |
finissons |
vi slutter |
vous |
finissez |
dere slutter |
ils/elles |
finissent |
de slutter |
Elle finit à 5 heures. Hun slutter klokka fem.
Ils obéissent. De adlyder.
Tu rougis souvent. Du rødmer ofte.
aller - å gå / å dra
Présent |
Futur avec aller |
Passé composé |
Impératif |
je vais |
je vais aller |
je suis allé(e) |
|
tu vas |
tu vas aller |
tu es allé(e) |
va |
il/elle/on/ça va |
il/elle/on/ça va aller |
il/elle/on/c' est allé(e) |
|
nous allons |
nous allons aller |
nous sommes allé(e)s |
allons |
vous allez |
vous allez aller |
vous êtes allé(e)s |
allez |
ils/elles vont |
ils/elles vont aller |
ils/elles sont allé(e)s |
|
Sammen med preposisjonen à blir den bestemte artikkelen trukket sammen i hankjønn (le) og flertall (les). Det betyr at du aldri kan skrive à le på fransk. Du må bruke au. Det er heller ikke lov å skrive à les. Du må bruke aux.
à + le = au
à + la = à la
à + l' = à l'
à + les = aux
Karine est au restaurant. Karine er på restaurant.
Je suis aux Pays-Bas. Jeg er i Nederland.
Tu es à la bibliothèque. Du er på biblioteket.
Eric va à l'hôtel. Eric drar til hotellet.
Sammen med preposisjonen de blir den bestemte artikkelen trukket sammen i hankjønn (le) og flertall (les). Det betyr at du aldri kan skrive de le på fransk. Du må bruke du. Det er heller ikke lov å skrive de les. Du må bruke des.
de + le = du
de + la = de la
de + l' = de l'
de + les = des
Jérome fait du golf. Jérome driver med golf.
Franck parle des filles à Paris. Franck snakker om jentene i Paris.
Ils mangent de la confiture. De spiser syltetøy.
Tu bois de l'eau. Du drikker vann.
lundi - mandag
mardi - tirsdag
mercredi - onsdag
jeudi - torsdag
vendredi - fredag
samedi - lørdag
dimanche - søndag
Når du snakker om en bestemt dag, bruker du bare navnet på ukedagen uten bestemt artikkel. På norsk bruker vi vanligvis preposisjonen på og ukedagen i entall for å uttrykke det samme.
Lundi, je vais à Paris. På mandag drar jeg til Paris.
Når du snakker om en ukedag generelt, må du bruke bestemt artikkel foran ukedagen. På norsk bruker vi ofte på og ukedagen i ubestemt form flertall for å si det samme.
Le lundi, elle joue au foot. På mandager spiller hun fotball.
På norsk brukes preposisjonen om for å si de ulike tidene på dagen. På fransk brukes bestemt artikkel.
Le matin, tu prends le petit-déjeuner. Om morgenen spiser du frokost.
L’après-midi, je fais mes devoirs. Om ettermiddagen gjør jeg leksene mine.
Le soir, je fais du jogging. Om kvelden jogger jeg.
La nuit, elle se réveille souvent. Om natten våkner hun ofte.
ce matin |
i morges |
cet après-midi |
i ettermiddag |
ce soir |
i kveld |
cette nuit |
i natt |
janvier - januar
février - februar
mars - mars
avril - april
mai - mai
juin - juni
juillet - juli
août - august
septembre - september
octobre - oktober
novembre - november
décembre - desember
en + måned - i
en mars - i mars
en juillet - i juli
le printemps - våren
l'été - sommeren
l'automne - høsten
l'hiver - vinteren
Legg merke til at det på fransk alltid er bestemt artikkel foran årstidene.
C'est l'été. Det er sommer.
en + årstid - om
en hiver - om vinteren
en été - om sommeren
en automne - om høsten
Legg merke til at det heter au printemps - om våren
På fransk brukes bestemt artikkel foran datoer, og man bruker grunntall for å si hvilken dato det er. På norsk bruker vi ordenstall.
le 13 avril (treize) avril den 13. (trettende) april
Je suis né le 9 (neuf) octobre. Jeg er født den 9. (niende) oktober.
Bortsett fra le premier - den første.
le 1er mai / le premier mai den 1./første mai
Årstall sies vanligvis på denne måten:
1789 - mille sept cent quatre-vingt-neuf
1987 - mille neuf cent quatre-vingt-sept
Årstall fra 1000 til 1099, 2000 til 2099 osv. sies på følgende måte:
1012 - mille douze
2006 - deux mille six
Her er en oversikt over en del andre tidsuttrykk. Du finner også en del tidsuttrykk under preposisjoner.
cet été |
i sommer |
cet automne |
i høst |
cet hiver |
i vinter |
ce printemps |
i vår |
ces vacances |
i ferien |
cette année |
i år |
hier |
i går |
demain |
i morgen |
la semaine dernière |
i forrige uke |
la semaine prochaine |
i neste uke |
Ils vont visiter Paris cet été. De skal besøke Paris i sommer.
Quelle heure est-il ? - Hva er klokka?
Il est une heure. - Klokka er ett. / Den er ett.
Il est une heure cinq. - Klokka er fem over ett.
Il est une heure dix. - Klokka er ti over ett.
Il est une heure et quart. - Klokka er kvart over ett.
Il est une heure vingt. - Klokka er ti på halv to.
Il est une heure vingt-cinq. - Klokka er fem på halv to.
Il est une heure et demie. - Klokka er halv to.
Il est deux heures moins cinq. - Klokka er fem på to.
Il est deux heures moins dix. - Klokka er ti på to.
Il est deux heures moins le quart. - Klokka er kvart på to.
Il est deux heures moins vingt. - Klokka er ti over halv to.
Il est deux heures moins vingt-cinq. - Klokka er fem over halv to.
Il est midi. - Klokka er tolv. (midt på dagen)
Il est minuit. - Klokka er tolv. (midnatt)
På fransk uttrykker man hva klokka er, litt annerledes enn på norsk. Legg merke til følgende:
1) Ordet heure/heures må være med. Når une (ett) er med, brukes heure (entall). Ellers brukes heures (flertall).
Il est une heure dix. Klokka er ti over ett.
Il est deux heures dix. Klokka er ti over to.
2) Du teller fra hel time ned mot halv, og fra neste hele time tilbake mot halv.
Il est trois heures vingt. Klokka er ti på halv fire.
(Egentlig: Klokka er tre tjue.)
Il est quatre heures moins vingt. Klokka er ti over halv fire. / Klokka er tjue på fire.
(Egentlig: Klokka er fire minus tjue.)
3) Il est betyr «klokka er / den er», og er svar på spørsmålet Quelle heure est-il ?
Quelle heure est-il ? Il est neuf heures. Hva er klokka? Klokka er ni.
4) Når du skal si et tidspunkt, setter du à foran klokkeslettet.
Je dîne à huit heures. Jeg spiser middag klokka åtte.
Il fait du jogging à six heures. Han jogger klokka seks.
Når man snakker om åpningstider, avgangstider osv., brukes 24-timersklokka. Legg merke til h, som står for heure/heures.
La boulangerie ferme à 19h00. Bakeriet stenger klokka 19.00.
Le train arrive à 14h30. Toget kommer klokka 14.30.