|
Entall |
Flertall
|
|
|
||
|
|
|||||
|
Hankjønn
|
Hunkjønn foran konsonant/vokal |
||||
1. En eier 2. 3. |
mon |
ma/mon |
mes |
min, mi, mitt, mine |
||
ton |
ta/ton |
tes |
din, di, ditt, dine |
|||
son |
sa/son |
ses |
hans, hennes, sin, si, sitt, sine |
|
||
1. Flere eiere 2. 3. |
notre |
nos |
vår, vårt, våre |
|||
votre |
vos |
deres |
||||
leur |
leurs |
deres, sin, si, sitt, sine |
|
Eiendomsord bøyes i kjønn og tall etter det substantivet de står til. Slik er det på norsk også. Det heter min far, fordi far er hankjønn, og mitt hus, fordi hus er intetkjønn. På fransk heter det mon père, fordi père er hankjønn, og ma maison, fordi maison er hunkjønn. Det er altså det som «eies», som bestemmer hvordan man skal bøye eiendomsordet, og ikke «eieren».
Mon père est sympa. Min far er grei. / Faren min er grei.
Ma mère est sympa. Min mor er grei. / Moren min er grei.
Mon amie s'appelle Marie. Min venninne heter Marie. / Venninnen min heter Marie.
Ma maison est rouge. Mitt hus er rødt. / Huset mitt er rødt.
Mes amies s'appellent Marie et Sylvie. Mine venninner heter Marie og Sylvie. /
Venninnene mine heter Marie og Sylvie.
Som du ser over, står eiendomsordet alltid foran substantivet på fransk, men på norsk kan vi velge om det skal stå foran eller bak, selv om det er vanligst å sette eiendomsordet bak substantivet.
På fransk er det ingen forskjell på hans, hennes, sin, si og sitt. Det samme gjelder flertall hans, hennes og sine. Du må uansett bruke son, sa eller ses. Det kommer fram av sammenhengen hvem som er «eieren».
I 3. person skiller fransk mellom én og flere eiere:
én eier → son/sa/ses
flere eiere → leur/leurs
Sa mère est médecin. Moren hans er lege. / Moren hennes er lege.
Il aime ses enfants. Han elsker sine barn. / Han elsker hans barn. / Han elsker hennes barn.
Ils aiment leur chat. De elsker katten sin. / De elsker katten deres (de andre sin katt).
Ils aiment leurs chats. De elsker kattene sine. / De elsker kattene deres (de andre sine).